Hvorfor bilfri?
Verdens byer begikk på mange måter en stor feil da privatbilen ble introdusert som et instrument for å øke den urbane mobiliteten. Privatbilen tok med seg store uforutsette konsekvenser for det urbane livet og har blitt en alvorlig årsak til miljømessige, sosiale, helsemessige og estetiske problemer i byene. Dette er utfordringer som det for mange byer vil ta tiår å gjøre noe effektivt med, selv om den politiske viljen er til stede. Bilen var lenge også et statussymbol, og da Olav V reiste kollektivt under oljekrisen i 1973, vakte det ikke så rent lite oppsikt. I realiteten er nok sannheten at det nettopp er dette som burde være normalen, spesielt når vi nå befinner oss i en vedvarende og stadig mer alvorlig klimakrise. Nedenfor har vi beskrevet noen av utfordringene bilisme i byer og tettsteder medfører. Dersom det er noe vi har kommet til skade for å utelate, så tips oss gjerne.
|
Kilde: Målmannen
|
Støy
Biler skaper støy. Såvel aksellerasjon, nedbremsing, tuting og rullelyden fra dekkene bidrar til dette. Fordelen med elbiler er at motorlyden er ubetydelig. Men i norske byer er støy fra kollektivtransportens busser og trikker, samt utrykningskjøretøy ofte et større problem. Å erstatte alle personbiler med elbiler, vil ikke være nok for å løse byenes trafikkrelaterte støyproblemer, men det vil kunne hjelpe noe. I 2011 var rundt 1,2 million mennesker i Norge utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, det vi si over 55 dBA. Dette er en økning på 226 000 siden 1999. I tillegg er en stor gruppe utsatt for støy på mellom 50 og 55 dBA. Den viktigste årsaken til at så mange mennesker er utsatt for støy er at veitrafikken øker, samtidig som flere mennesker bor i områder med mye veitrafikk. Bilstøy har også blitt knyttet til forhøyet risiko for tarmkreft.
Svekket sikkerhet
Årlig kvestes og drepes et stort antall mennesker av biler. For 2013 endte antall drepte på 191 personer. Prøv å se for deg den menneskemengden. Det er ikke lett, og den tilsvarer faktisk over to og en halv gang så mange som omkom under den 22. juli - uten sammenligning forøvrig. Vi snakker om mange pårørende. Rent faktisk sett er det like skadelig å bli påkjørt av en elbil som av en ordinær bil. At elbilen er lydløs, kan paradoksalt nok utgjøre en ekstra sikkerhetsutfordring.
Utrygghet og isolasjon
Biltrafikk gjør folk utrygge og usikre. Mange sier rett ut at det er hovedårsaken til at de ikke sykler eller går. Foreldre kjører barna til skolen fordi skoleveien ikke oppleves som trygg, og siden det ikke er trygt eller mulig å leke i gaten der man bor, kjøres barna til aktiviteter lenger unna. Slik begrenses folks mobilitet, samtidig som den formes inn i et mønster i retning av økt bilbruk. Biltrafikk fører også til isolasjon og ødelegger viktige sosiale samfunnsstrukturer.
Arealmangel
Biler opptar enorme arealer når de står stille, men også i form av veiene som må bygges for dem. Dette bidrar til å opprettholde marginaliseringen av mer miljøvennlige og plasseffektive transportformer i byene. Biler fotrenger også boliger og boligbygging. Oslo er bare ett eksempel på en norsk by der dette er tilfellet. Gater som kunne vært brukt til leking, fritidsaktiviteter, sykkelveier, parker og fortetting, er i stedet belagt med biler og tomter regulert til boligformål benyttes som parkeringsplasser.
Inaktivitet
Omlag hver tredje biltur som tas i Norge er kortere enn 1 km, og 2/3 av alle turene er kortere enn 3 km. Dette er både sykkel- og gangavstander, som om de tas på den måten vil gi en økt helsegevinst for de fleste. Det er ingen grunn til at samfunnet skal tilrettelegge for privatbilisme på avstander som dette. Bruk av elbil gir ikke økt fysisk aktivitet sammenlignet med bruk av ordinære biler. 4 av 5 nordmenn beveger seg også for lite, og oppfyller ikke Helsedirektoratets minsteanbefaling om minst 30 minutters fysisk aktivitet daglig. 4 av 5 er nesten alle. Dette koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. En studie har også vist at dersom du kjører bil mer enn to timer per dag, så blir du dummere.
Luftforurensning
Dieseldrevne biler slipper ut en del partikler som er helseskadelige, såkalte NOx. I tillegg bidrar veislitasje til svevestøvnivåene. I norske storbyer er svevestøvnivåene ofte over forurensningsforskriftens krav, og i en del byer konstant over de nasjonale målsettingene. Elbiler er en løsning på direkteutslippene av NOx. Veislitasjen løser elbiler ikke. Ei heller NOx-utslipp fra produksjonen av bilene. Her kan du sjekke luftkvaliteten i en rekke byer verden over.
Klimagassutslipp
Fossilt drevne biler slipper i drift ut klimagasser som bidrar til global oppvarming. Elbiler gjør ikke det, men slipper ut minst like store mengder i produksjonen. Faktisk så mye at det beste er å gjøre seg mindre avhengig av bil, og heller leie eller benytte seg av et bilkollektiv når behovet oppstår.
Ressursmangel
At elbilen ikke har eksospotte, betyr ikke at den ikke forurenser. En elbil kan over livsløpet være flere ganger værre enn en vanlig bil både når det gjelder utslipp, men også når det gjelder ressursbelastning på jorden. I tillegg hr vi det faktum at verdens befolkning vokser med ett Danmark hver måned, samtidig som kjøpekraften til verdens befolkning også øker. Å bygge biler for 1-4 personer som står stille 95 prosent av tiden er ikke smart i et ressursperspektiv og er sløsing med naturressurser og energi.
Miljøforurensning
Biler forurenser ikke bare luften, men bidrar også til annen type forurensning i utvinningen av innstasfaktorene, produksjonen, bruk og avhending. Bildekk er eksempelvis den største kilden til mikroplastforurensning.
Biler skaper støy. Såvel aksellerasjon, nedbremsing, tuting og rullelyden fra dekkene bidrar til dette. Fordelen med elbiler er at motorlyden er ubetydelig. Men i norske byer er støy fra kollektivtransportens busser og trikker, samt utrykningskjøretøy ofte et større problem. Å erstatte alle personbiler med elbiler, vil ikke være nok for å løse byenes trafikkrelaterte støyproblemer, men det vil kunne hjelpe noe. I 2011 var rundt 1,2 million mennesker i Norge utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, det vi si over 55 dBA. Dette er en økning på 226 000 siden 1999. I tillegg er en stor gruppe utsatt for støy på mellom 50 og 55 dBA. Den viktigste årsaken til at så mange mennesker er utsatt for støy er at veitrafikken øker, samtidig som flere mennesker bor i områder med mye veitrafikk. Bilstøy har også blitt knyttet til forhøyet risiko for tarmkreft.
Svekket sikkerhet
Årlig kvestes og drepes et stort antall mennesker av biler. For 2013 endte antall drepte på 191 personer. Prøv å se for deg den menneskemengden. Det er ikke lett, og den tilsvarer faktisk over to og en halv gang så mange som omkom under den 22. juli - uten sammenligning forøvrig. Vi snakker om mange pårørende. Rent faktisk sett er det like skadelig å bli påkjørt av en elbil som av en ordinær bil. At elbilen er lydløs, kan paradoksalt nok utgjøre en ekstra sikkerhetsutfordring.
Utrygghet og isolasjon
Biltrafikk gjør folk utrygge og usikre. Mange sier rett ut at det er hovedårsaken til at de ikke sykler eller går. Foreldre kjører barna til skolen fordi skoleveien ikke oppleves som trygg, og siden det ikke er trygt eller mulig å leke i gaten der man bor, kjøres barna til aktiviteter lenger unna. Slik begrenses folks mobilitet, samtidig som den formes inn i et mønster i retning av økt bilbruk. Biltrafikk fører også til isolasjon og ødelegger viktige sosiale samfunnsstrukturer.
Arealmangel
Biler opptar enorme arealer når de står stille, men også i form av veiene som må bygges for dem. Dette bidrar til å opprettholde marginaliseringen av mer miljøvennlige og plasseffektive transportformer i byene. Biler fotrenger også boliger og boligbygging. Oslo er bare ett eksempel på en norsk by der dette er tilfellet. Gater som kunne vært brukt til leking, fritidsaktiviteter, sykkelveier, parker og fortetting, er i stedet belagt med biler og tomter regulert til boligformål benyttes som parkeringsplasser.
Inaktivitet
Omlag hver tredje biltur som tas i Norge er kortere enn 1 km, og 2/3 av alle turene er kortere enn 3 km. Dette er både sykkel- og gangavstander, som om de tas på den måten vil gi en økt helsegevinst for de fleste. Det er ingen grunn til at samfunnet skal tilrettelegge for privatbilisme på avstander som dette. Bruk av elbil gir ikke økt fysisk aktivitet sammenlignet med bruk av ordinære biler. 4 av 5 nordmenn beveger seg også for lite, og oppfyller ikke Helsedirektoratets minsteanbefaling om minst 30 minutters fysisk aktivitet daglig. 4 av 5 er nesten alle. Dette koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. En studie har også vist at dersom du kjører bil mer enn to timer per dag, så blir du dummere.
Luftforurensning
Dieseldrevne biler slipper ut en del partikler som er helseskadelige, såkalte NOx. I tillegg bidrar veislitasje til svevestøvnivåene. I norske storbyer er svevestøvnivåene ofte over forurensningsforskriftens krav, og i en del byer konstant over de nasjonale målsettingene. Elbiler er en løsning på direkteutslippene av NOx. Veislitasjen løser elbiler ikke. Ei heller NOx-utslipp fra produksjonen av bilene. Her kan du sjekke luftkvaliteten i en rekke byer verden over.
Klimagassutslipp
Fossilt drevne biler slipper i drift ut klimagasser som bidrar til global oppvarming. Elbiler gjør ikke det, men slipper ut minst like store mengder i produksjonen. Faktisk så mye at det beste er å gjøre seg mindre avhengig av bil, og heller leie eller benytte seg av et bilkollektiv når behovet oppstår.
Ressursmangel
At elbilen ikke har eksospotte, betyr ikke at den ikke forurenser. En elbil kan over livsløpet være flere ganger værre enn en vanlig bil både når det gjelder utslipp, men også når det gjelder ressursbelastning på jorden. I tillegg hr vi det faktum at verdens befolkning vokser med ett Danmark hver måned, samtidig som kjøpekraften til verdens befolkning også øker. Å bygge biler for 1-4 personer som står stille 95 prosent av tiden er ikke smart i et ressursperspektiv og er sløsing med naturressurser og energi.
Miljøforurensning
Biler forurenser ikke bare luften, men bidrar også til annen type forurensning i utvinningen av innstasfaktorene, produksjonen, bruk og avhending. Bildekk er eksempelvis den største kilden til mikroplastforurensning.
Vi får ofte inntrykk av at elbilen er løsningen på alle utfordringene ovenfor. Av argumentasjonen vår ser vi allikevel at det bare er et fåtall av utfordringene elbilen løser. Tatt i betraktning reiseavstandene biler benyttes på i dag, er det heller ikke slik at folk er så avhengige av privatbilen som de tror. I alle fall er det en selvpåført avhengighet som alle byboere kan komme seg ut av om man vil, og om myndighetene gir de riktige incentivene. Norsk bypolitikk bør etter vårt skjønn derfor ha som mål å i større grad gi plass og rom til andre mer samfunnsøkonomiske transportmidler enn bilen. Privatbilen bør først og fremst være et alternativ på reiser mellom byer og tettsteder. Privatbiler i byer bør mer generelt kun ferdes på veier og parkeringer under bakkenivå. Der dette ikke finnes bør innfartsparkeringer anlegges.
|