Picture
Foto: Åsmund Lindal
Stadig flere oppdager fordelene ved en bilfri tilværelse. Her kan du lese mer om hvordan
​du blir bilfri og hvilke fordeler det gir for deg, din familie og samfunnet.
Trenger jeg bil? 
Flere hundre millioner kroner benyttes årlig på å overbevise nordmenn om at vi trenger bil. Reklamefilmene selger inn drømmen om å kjøre raskt, trygt og komfortabelt på gode veier uten kø, ulykker og eksos. Bare Harald A. Møller alene benyttet 300 millioner kroner på reklame i 2014. I tillegg kommer alle de andre importørene. 

Selv om vi alle vet at sannheten om bilen en helt annen enn den som fremstilles i reklamekampanjene, så lar vi oss påvirke. Få andre land i verden har like høy biltetthet per innbygger som vi har i Norge. Samtidig vet vi at halvparten av alle bilturer i Norge er kortere enn fem kilometer - en avstand de fleste av oss vil ha meget godt av å gå, løpe eller sykle. Samtidig beveger fire av fem nordmenn seg for lite. 

Vi tør derfor påstå at dersom du bor i urbane strøk, slik som mer enn 80 prosent av Norges befolkning, ja så trenger du ikke bil om du innretter deg riktig. Dette vil være bra for miljøet, lommeboken og folkehelsen. Derfor slår vi et slag for denne mer aktive livsstilen, som gir astmatikerne en bedre hverdag, skolebarn en tryggere skolevei og folk flest bedre råd. På denne nettsiden ønsker vi å gi deg noen tips om hvordan du kan realisere denne livsstilen og oppleve fordelene med en bilfri livsstil. Vi håper du lar deg inspirere!
Foto: -Fra den gang gata var bilfri, Schweigaardsgate, Oslo, 1949, Oslobilder.no
Fordeler ved å være bilfri:
  • Du trenger ikke å lete etter parkeringsplass, og kan selge parkeringsplassen du eventuelt har. Har du garasje kan du frigjøre plassen til mer fornuftige ting.
  • Du kan låne mer når du skal kjøpe bolig. Betjeningsevnen din kan øke med flere hundre tusen kroner.
  • Daglig trim er ikke lenger et valg, men blir  del av din daglige rutine.
  • Sykler eller løper du til jobben, har du hele kvelden fri til å dyrke hobbyer, venner og familielivet.
  • Uten bil er det mulig å jobbe en dag mindre i uken og beholde den samme kjøpekraften. Hvem vil ikke ha fri hver fredag?
  • Du slipper tidsfordrivet med bileierskap, slik som dekkskift, snømåking og annet bilvedlikehold.
  • Du forurenser mindre og får sannsynligvis bedre samvittighet.
  • Du blir trolig sprekere, kommer i bedre form og får bedre helse.
  • Du forebygger helseproblemer.
  • Du eksponeres for nye mennesker, miljøer og naturen.
  • Risikoen for at du skader andre i en bilulykke reduseres.
  • Du bidrar til et tryggere nærmiljø og økt lokal livskvalitet.
  • De gangene du fremdeles har behov for bil, kan du velge å leie, dele eller låne en bil som passer akkurat det behovet du har, enten du trenger firehjusdrift, skiboks eller tilhengerfeste.
  • Du trenger ikke ta lappen og sparer omlag 30 000 kroner.
  • Du reduserer din egen mikroplastforurensning.
  • Når du reiser kollektivt eller samkjører frigjør du tid til å jobbe/lese.
  • Du blir trolig bedre kjent der du bor og oppdager nye steder og oaser du ikke ble eksponert for da du brukte bilen.
  • Kanskje blir du gladere i omgivelsene, årstidene og får mer med deg av hva som skjer i naturen?
  • 4/5 av midlene du benytter på bil forlater lokaløkonomien. Les mer her om hvordan bruk av sykkel kan motvirke dette.
Stolt sykkeleier. Foto: Leif Ørnelund, 1959, Oslo
Gatefest. Foto: John Singleton, 1953, England
Åtte tips til deg som vil bli bilfri!
  1. Bo i nærheten av jobben eller finn deg en jobb der du bor. Dette er ikke bare penger og miljø spart, men du sparer også verdifull tid.
  2. Ikke bosett deg på et sted der du vil være avhengig av bil for å levere barn i barnehagen eller på skolen.
  3. Sørg for at det er mulig å leie, dele eller låne bil i nærheten av der du bor, om du har behov for bil ofte.
  4. Kjøp deg en varesykkel som dekker ditt behov for vare- og persontransport. 
  5. Ikke kjøp en hytte eller et feriehus som du ikke kan nå med offentlig transport.
  6. Sørg for at du har tørr parkeringsplass til syklene dine.
  7. Skaff deg piggdekk, lys og gode klær for alle sesonger og værtyper, slik at været ikke blir et argument for å la være å sykle eller løpe.
  8. Kvitt deg med én bil av gangen.
Hva koster det egentlig å ha bil? 
Den største kostnaden for bil er verdifallet. Både for ny og bruktbil er denne størst det første året. Fra og med 75 000 kjørte kilometer begynner verkstedkostnadene å ta seg opp.
​
Dette er kostnadspostene:
  1. Verditap
  2. Tapte renter av bundet kapital
  3. Forsikring (ansvar og kasko)
  4. Årsavgift
  5. Drivstoff (Bensin/diesel/elektrisitet/hydrogen)
  6. Dekk og piggdekkavgift
  7. Service, reparasjoner og vedlikehold
  8. Bompenger og rushtidsavgift
  9. Biltillegg på ferje
  10. Parkering
  11. Sertifikat (Engangskostnad)

VG har beregnet at kostnaden ved å eie en familiebil beløper seg til mellom 90 000,- og 100 000,- per år. 
Det er estimert at gjennomsnittlig levealder i Europeiske byer i gjennomsnitt forkortes med ett leveår grunnet dårlig luftkvalitet.
En rekke norske byer har de siste ti årene brutt forurensningsforskriftens krav til utslipp av NO2 og svevestøv. En stor andel av disse utslippene kommer fra veitrafikk.
Kald og stillestående luft forverrer den lokale luftkvaliteten. Bergen og Oslo er spesielt utsatt for dette værfenomenet.
Visste du at bildekk inneholder mange miljøskadelige stoffer og at bilkjøring er den største kilden til mikroplast-forurensning?