Historie
Utviklingen
For å forstå hvilken påvirkningen bilen har fått på samfunnet vårt, må vi gå tilbake i tid. Plansjen til høyre viser i korte trekk utviklingen i Norge siden begynnelsen av forrige århundre. Som vi ser var det først etter at rasjoneringen ble opphevet i 1960, at bilimporten skjøt fart for alvor. På denne tiden ble bilen i det store og hele betraktet som en velsignelse og den ble fort opphøyd til det ultimate frihetssymbolet. Hva som fulgte var en by- og samfunnsplanlegging basert på en forventning om at folk hadde bil og ønsket å bruke bil. I dag har Norge verdens 18. høyeste bilandel per innbygger. Samtidig har vi kanskje den laveste sykkelandelen i Nord-Europa.
|
Motstanden
En forklaring på at privatbilismen står så sterkt som den gjør i Norge er at vi aldri omsatte oljekrisen på 1970-tallet til handling, slik man gjorde i f.eks. Nederland. Videoen til høyre viser hvordan man rent fysisk gikk til angrep på bilens inntog i hverdagen til barn og unge. På den tiden var lekeplassen i gata, og denne forsvant med bilismens ekspansjon. Vi fikk omsider en tilsvarende debatt i Norge, men den resulterte aldri i en vurdering av hva som skulle være et akseptabelt nivå på privatbilismen i byene. I stedet ble nye veiprosjekter vedtatt og nye bilvennlige bydeler bygd ut, og det pågår den dag i dag.
|
|
Veiprosjektene
Det finnes en rekke eksempler på samferdselsprosjekter som burde vært planlagt annerledes i Norge. Bjørvika er kanskje det mest grelle eksempelet vi kjenner til fra nyere tid, men også manglende vilje og evne til å bygge bane til Fornebu før utbyggingen av området startet, var et stort feiltrinn. Til sammenligning lå banen allerede klar i 2013 da utbyggingen av Seestadt startet utenfor Wien i Østerrike. Dette viser i det minste at det er mulig, om det skulle være slik at noen lider av å tro at det ikke går an. -Så hvordan står det til med nye planlagte prosjekter kan man jo så spørre. Et av de større som omfatter ny E-18 inn til Oslo, er fremdeles uavklart. På mange måter har dette prosjektet potensial i seg til å bli et svært viktig symbolprosjekt. Skrinlegges eller reduseres det kraftig, vil det kunne bety at faglige råd, som at mer vei ikke er svaret - vil tillegges mer vekt i framtiden.
|